Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.14. Rikmannen

En gang da Mesteren var i Savatthi, kom en rik brahman bort til ham. Han var kledd i en ussel og fattigslig kappe. Han snakket høflig med Mesteren en stund, og så satte han seg ned hos ham. Mesteren sa:

«Hvorfor går du kledd i en slik ussel og fattigslig kappe, brahman?»

«Jeg har fire sønner, Gotama. Sammen med hustruene sine har de sparket meg ut av huset.»

«Da skal du lære deg disse versene, brahman. Neste gang folk er samlet i møtesalen og sønnene dine også er der, kan du si dem fram:

De som jeg gledet meg over da de ble født,
de som jeg så gjerne ønsket skulle komme,
de har nå slått seg sammen med hustruene sine
liksom hunder som jager bort svin.

De som kaller meg ‘pappa’,
har blitt frekke og ondskapsfulle.
De er som demoner i skikkelse av sønner,
og de bryr seg ikke lenger om den som er blitt gammel.

Han blir vist bort fra matfatet
liksom en utslitt hest som ingen bryr seg om.
Den gamle faren til de utakknemlige
må tigge maten sin ved andres dør.

Det er bedre for meg å ta tiggerstaven fatt
enn å være avhengig av utakknemlige sønner.
Staven beskytter meg mot okser
og staven verner meg mot hunder.

I mørket går staven foran meg,
i dypet finner den fotfeste.
Og selv om jeg skulle snuble,
hjelper staven meg på fote igjen.»

Brahmanen lærte seg disse versene utenat mens han satt der hos Mesteren. Så gikk han til møtesalen da det var mye folk der og da også sønnene hans var der, og sa fram versene. Da sønnene hans hørte dette, tok de ham med seg hjem, badet ham og ga ham et par nye kapper. Brahmanen tok med seg kappene og gikk til Mesteren. Han hilste høflig på ham og snakket litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:

«Vi brahmaner vil gjerne lønne en lærer. Vær så snill å motta disse kappene som lærerlønn!»

Og Mesteren tok imot kappene ut fra medfølelse. Da sa brahmanen:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»