Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.17. Nybyggeren

En gang da Mesteren var i Kosala, holdt han til i en lund der. En brahman som ble kalt Bharadvaja Nybyggeren holdt akkurat da på med å bygge et hus. Brahmanen fikk se Mesteren sitte under et sal-tre der med beina i kors, ryggen rak og oppmerksomheten festet på det emnet han hadde valgt seg. Da han så dette, tenkte han:

«Jeg liker å bygge her i denne lunden. Undres hva denne filosofen Gotama liker å gjøre her?»

Dermed gikk han bort til Mesteren og sa:

«Hva har du ugjort her i skogen,
der du sitter under sal-treet, munk?
Hva er det du liker å gjøre
alene her i skogen, Gotama?»

Mesteren svarte:

«Jeg har ikke noe ugjort her i skogen.
Jeg har rykket opp roten
og det står ikke noe kratt igjen.
Det finnes ikke noe tornekratt for meg.
Jeg trives alene fordi jeg er kvitt all misnøye.»

Da brahmanen hørte dette, sa han:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»