Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.21. Sangarava

En gang da Mesteren var i Savatthi, bodde det en brahman der som het Sangarava. Han mente at vann var grunnlag for renhet. Han trodde på renselse i vann, og hver morgen og kveld pleide han å ta et bad.

En morgen da Ananda hadde stått opp og kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og spist, gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«I Savatthi bor det en brahman der som het Sangarava, Mester. Han mener at vann er grunnlag for renhet. Han tror på renselse i vann, og hver morgen og kveld pleier han å ta et bad. Det hadde vært fint om du kunne vise medfølelse med ham og besøke ham, Mester.»

Mesteren samtykket i taushet. Neste morgen sto Mesteren opp og kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk hjem til brahmanen Sangarava. Der satte han seg på en sitteplass som sto klar for ham. Brahmanen gikk bort til Mesteren og pratet litt med ham før han satte seg ned ved siden av ham. Mesteren sa:

«Er det sant at du mener at vann er grunnlag for renhet, brahman? Er det sant at du tror på renselse i vann, og at du pleier å ta et bad hver morgen og kveld?»

«Det er sant, Gotama.»

«Men hvorfor har du en slik praksis, brahman?»

«Det jeg har begått av synder i løpet av dagen, vasker jeg av meg om kvelden, Gotama. Og det jeg har begått av synder i løpet av natten, vasker jeg av meg om morgenen. Derfor mener jeg at vann er grunnlag for renhet. Derfor tror jeg på renselse i vann, og derfor pleier jeg å ta et bad hver morgen og kveld.»

Mesteren sa:

«Læren er en innsjø, brahman,
og moralen er en badeplass.
Disse er uten forurensninger,
og de rene roser dem for de rene.

Der har alle de vedakyndige
kommet for å bade.
Med rene lemmer
krysser de over til den andre bredden.»

Da brahmanen hørte dette, sa han:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»