Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.4. Bilangika

En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, fikk en brahman som het Bilangika fra Bharadvaja-klanen høre at en annen brahman fra Bharadvaja-klanen hadde sluttet seg til Gotama og blitt munk. Han ble rasende over å høre dette, og oppsøkte Mesteren. Der ble han stående uten å si noe. Mesteren forsto hva Bilangika tenkte på, og sa til ham:

«Den som krenker en skyldfri mann,
et rent og uplettet menneske,
den dåren faller det onde tilbake på,
som fint støv kastet mot vinden.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa Bilangika Bharadvaja:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.»

Brahmanen Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.