Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.8. Aggika

En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, hadde en brahman som het Aggika («Ildmannen») fra Bharadvaja-klanen, forberedt en ofring av ris med klaret smør. Han ville gjerne foreta en ildofring og ofre dette i ilden.

Da Mesteren hadde stått opp, kledd på seg og tatt kappe og bolle, gikk han inn til byen for å motta matgaver. Mens han gikk fra hus til hus, kom han til huset til brahmanen Aggika. Der ble han stående. Aggika fikk se at han sto der og ventet på matgave, så han sa:

«Den som er av ren avstamning,
som har lærdom og kjenner de tre vedaer,
og som har god atferd og kunnskap,
han skal få nyte denne risen.»

Mesteren svarte:

«Ingen er født som brahman,
og det hjelper ikke å resitere tekstene
hvis man er skitten i sitt indre
og er omgitt av falskhet og løgn.

Den som kjenner sine tidligere oppholdssteder,
som ser både himmel og helvete,
som har gjort slutt på tilblivelsen,
og som har dyp innsikt, han er en vismann.

Med disse tre kunnskapene
er brahmanen kyndig i de tre vedaer.
Da har han god atferd og kunnskap,
og da kan han få nyte denne risen.»

Brahmanen sa:

«Vær så god og spis, Gotama. Du er en virkelig brahman!»

Mesteren sa:

«Jeg spiser ikke mat det er sunget over,
for dette er ikke læren til de som ser.
De våkne synger ikke for maten.
Slik lever de så lenge læren eksisterer.

Gi noe annet til den store vismann,
til ham som er hel, til ham
som har utslettet sinnets forurensninger
og ikke lenger har noen bekymringer.
For da kan du høste store fortjenester.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen Aggika Bharadvaja:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.»

Brahmanen Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.