Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.9. Sundarika

En gang da Mesteren var i Kosala, holdt han til ved bredden av elven Sundarika. Brahmanen Sundarika av Bharadvaja-klanen var opptatt med å ofre til ilden der ved elvebredden. Da han var ferdig med ofringen, reiste han seg og så seg om til alle kanter og tenkte:

«Hvem skal få spise restene av offermåltidet?»

Sundarika fikk øye på Mesteren som satt under et tre med hodet dekket. Han tok restene av offermåltidet i venstre hand og en vannkrukke i høyre hand og gikk bort til Mesteren. Da Mesteren hørte Sundarika komme, tok han vekk det kledet han hadde over hodet. Sundarika fikk se at det var en glattraket munk som satt der, og fikk lyst til å snu. Men så tenkte han at det er jo også noen brahmaner som raker av seg håret, og tenkte at han kunne jo spørre denne mannen om han var brahman eller ikke. Dermed gikk han bort til Mesteren og sa:

«Hvilken klasse tilhører du, men herre?»

Mesteren svarte:

«Ikke spør om klasse. Spør om oppførsel.
Ilden oppstår fra brenselet.
En vismann som temmer seg selv
blir som en fullblodshest, om han enn er av simpel slekt.

En som er temmet av sannheten og har selvkontroll,
en som har full kunnskap og har levd det opphøyde liv –
til ham bør en brahman som ønsker gode fortjenester
gi ofringer når tiden til det er inne.»

Sundarika sa:

«Da blir sannelig min ofring en sann ofring,
siden jeg har fått besøk av en som vet så mye!
Jeg har aldri tidligere truffet noen som deg.
Andre bare spiser det som er til overs etter ofringen.

Vær så god og spis, Gotama. Du er en virkelig brahman!»

Mesteren sa:

«Jeg spiser ikke mat det er sunget over,
for dette er ikke læren til de som ser.
De våkne synger ikke for maten.
Slik lever de så lenge læren eksisterer.

Gi noe annet til den store vismann,
til ham som er hel, til ham
som har utslettet sinnets forurensninger
og ikke lenger har noen bekymringer.
For da kan du høste store fortjenester.»

«Men hvem skal jeg da gi restene av offermaten til, Gotama?»

«Jeg ser ikke noen i hele verden med alle dens med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, som kan spise denne maten og fordøye den utenom han som har kommet fram til sannheten eller en av hans elever, brahman. Så gå og slå den ut et sted det ikke vokser gras eller i vann der det ikke finnes levende vesener.»

Brahmanen Sundarika Bharadvaja kastet restene av offermaten i vann der det ikke fantes noe levende vesen. Så snart maten traff vannet, begynte det å koke, syde, boble og frese, akkurat som vannet begynner å koke, syde, boble og frese når man kaster et rødglødende plogjern ut i det.

Brahmanen Sundarika Bharadvaja ble forskrekket og fikk gåsehud. Han gikk bort til Mesteren. Mesteren sa:

«Ikke tro du kan oppnå renhet
ved å legge ved på bålet, brahman!
Det der er bare ytre ting,
og de vise regner ikke den som ren
som bare ønsker seg ytre renhet,

Jeg har forlatt det rituelle brennofferet, brahman.
Jeg lar heller ilden brenne i mitt indre.
Der er den alltid tent, der brenner den alltid.
Jeg er en arahant som lever det opphøyde liv.

Din stolthet holder deg lenket til marken, brahman.
Ditt sinne er røyken som sperrer for ofringen,
og ofringen blir liggende i en aske av løgner.
En slik ofring stiger ikke til himmelen.

La tungen være offerskjeen og la ditt hjerte være et alter,
og la god selvkontroll være ilden som brenner.
Den sanne lære er som en svalende innsjø,
og de rene vil alltid lovprise dens klare vann for de gode.

Der har de innsiktsfulle alltid badet,
og krysset over til den andre bredden
uten at noen urenheter ble hengende ved dem.
Læren er sannhet og det opphøyde liv er treningen.

Den veien som fører til det høyeste,
er veien som befinner seg i midten.
Vis alltid respekt for de rettsindige!
En slik mann vil jeg si følger den gode lære!»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen Sundarika Bharadvaja:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.»

Brahmanen Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.