Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Vangisa

8.10. Moggallana

En gang da Mesteren var i Rajagaha, oppholdt han seg på Svartberget oppe i skråningene av Vismannsåsene sammen med fem hundre munker som alle var arahanter. Moggallana den store gransket alle munkenes sinn og så at de alle kunne glede seg over frigjøringens frukter.

Da Vangisa så dette, tenkte han:

«Kanskje jeg skulle rose Moggallana med noen vers her i Mesterens nærvær?»

Dermed reiste Vangisa seg, ordnet kappen over den ene skulderen, løftet hendene med håndflatene mot hverandre i hilsen til Mesteren og sa:

«Jeg vil gjerne si noe, Mester, jeg vil gjerne si noe.»

«Så si det, Vangisa,» sa Mesteren. Og Vangisa lovpriste Moggallana i Mesterens nærvær med disse versene:

«På fjellets lyse skråninger,
omgitt av sine disipler,
sitter han som la det vonde
bak seg og overvant døden.

Den mektige Moggallana
utforsket med sitt skarpe sinn
disiplenes tanker: og han så
at de strålte i frihetens lys.

Slik omgir de ham—Gotama,
den vise med trefoldig kunnskap,
rik på gode egenskaper,
som snudde ryggen til lidelsen!»