Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Vangisa

8.5. Gode ord

En gang i Savatthi talte Mesteren til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Gode ord bør ha fire egenskaper hvis de skal være gode og ikke dårlige, feilfrie og ikke bli kritisert av de vise. Hvilke fire egenskaper?

En munk snakker godt for seg og ikke dårlig, han snakker i samsvar med læren og ikke i strid med læren, han snakker vennlig og ikke uvennlig, og han taler sannhet og ikke løgn. Dette er de fire egenskapene gode ord bør ha hvis de skal være gode og ikke dårlige, feilfrie og ikke bli kritisert av de vise.»

Slik talte Mesteren. Og han føyde til dette verset:

«De gode sier at gode ord må sies godt.
De bør handle om læren og ikke stride mot den.
De bør være vennlige og ikke uvennlige.
Og bør uttrykke sannhet og ikke løgn.»

Da reiste Vangisa seg, ordnet kappen over den ene skulderen, løftet hendene med håndflatene mot hverandre i hilsen til Mesteren og sa:

«Jeg vil gjerne si noe, Mester, jeg vil gjerne si noe.»

«Så si det, Vangisa,» sa Mesteren.

Og Vangisa lovpriste Mesteren i hans nærvær med disse versene:

«All vår tale bør være slik
at vi ikke piner oss selv
og heller ikke skader andre!
Dette er ekte veltalenhet.

Vi bør tale vennlig til andre
slik at vi bringer dem glede.
Den som taler uten ondskap
er behagelig å lytte til.

Sann tale er udødelig!
Denne loven gjelder evig.
Sannhet, mening og rettmessighet
er grunnen den gode står på.

Den Våknes ord er fredens tale,
tale som fører til lindring
og gjør ende på alt som gjør vondt.
Denne talen er den beste.»