Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler i skogen

9.1. Ensomhet

Slik har jeg hørt det:

Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag da han satt og mediterte, ble han plaget av uheldige og usunne tanker om verdslige saker. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne gi ham ny inspirarsjon. Derfor gikk han bort til munken og sa:

«Du kom hit til skogen fordi du ville være alene.
Men nå streifer tankene dine om på villstrå.
Er du en mann, så ikke lengt etter andre!
Da kan du leve lykkelig uten lidenskaper.

Øv oppmerksomhet og fordriv din misnøye!
La oss huske deg som et godt menneske!
Det er vanskelig å fri seg fra avgrunnsstanken,
så ikke la deg rive med av sanselighetens dufter!

En munk bør øve oppmerksomhet
og riste av seg støvet som har lagt seg på ham
på samme måte som fuglen rister av seg
støv og sand som har satt seg mellom fjærene.»

Dette inspirerte munken til videre innsats.