Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler i skogen

9.2. Oppmuntring

Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. En dag da han satt og mediterte, sovnet han. Den ånden som holdt til der i skogen, fikk medfølelse med munken og ville gjerne oppmuntre ham og gi ham ny inspirasjon. Derfor gikk han bort til munken og sa:

«Stå opp, munk! Hvorfor ligger du?
Hvilken nytte har du av å sove nå?
Hva hjelper det vel å sove
når man er gjennomboret av en pil?

Baser deg på den tilliten
som gjorde at du ble munk!
La denne tilliten ta styringen,
og hengi deg ikke til søvn!

Sanselige nytelser som tosker hengir seg til,
er kortvarige og flyktige.
Hvorfor skal søvnen få hemme
en som har gått ut fra hjemmet?

Hvis du fordriver begjær og lidenskap
og hvis du overvinner uvitenheten,
vil du foredle din visdom.
Så hvorfor la deg plage?

Hvis du skjærer bort din uvitenhet,
og hvis du utsletter dine negative tendenser,
slik at du ikke lenger opplever sorger og klager—
hvorfor skal du da la deg plage?

Hvis du setter kreftene inn
med styrke og med pågangsmot
slik at du streber mot nibbana—
hvorfor skal du da la deg plage?»