En tekstsamling 2.13

Culavagga—Det lille kapitlet

Hvordan bør en omvandrende munk leve?

“Jeg spør vismannen som vet så mye,
som har kommet over til den andre bredden,
som har ro i sinnet og har nådd det endelige nibbana:
Hvordan bør en omvandrende munk leve her i verden
etter at han har forlatt hjemmet og sagt nei til det sanselige?”

Mesteren svarte:
“Når man har løsrevet seg fra seremonier,
fra astrologi, drømmetydning og tegn,
og helt har sluppet taket i slike skavanker,
da lever man riktig som omvandrende munk her i verden.

Munken bør ikke føle lidenskap
verken overfor mennesker eller himmelske gleder.
Når han overvinner tilblivelsen og forstår læren,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Munken viser alt sladder ryggen,
og han kvitter seg med sinne og gjerrighet.
Når han verken bryr seg om medgang eller motgang,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han slipper taket i ‘liker' og ‘liker ikke',
og han binder seg ikke til noe som helst.
Når han er fri fra elle bindinger,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han ser ikke involveringer som viktige,
og føler ingen trang til å skaffe seg noen ting.
Når han er uavhengig og ikke trenger andres veiledninger,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han har riktig forståelse av læren
og nøler verken i tanke, ord eller gjerning.
Når han søker veien som fører til nibbana,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han blir ikke hovmodig når andre hilser ham ærbødig,
og han blir ikke sur om andre skjeller ham ut.
Når han ikke brisker seg over den maten andre gir ham,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Munken avviser grådighet og ny tilblivelse,
og bryr seg ikke om å avbryte forhold eller slutte nye forbindelser.
Når han er fri fra all tvil og har trukket ut pilen,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Munken vet hva som er best for ham selv,
og da vil han ikke skade noen i hele verden.
Når han forstår læren slik,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han har ingen latente negative tendenser,
for alle usunne røtter er trukket ut.
Når han er helt kvitt slike tendenser,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han har kvittet seg med innbilninger og dårlige tendenser,
han er helt fri fra alle slags lidenskaper.
Når han har selvkontroll og et fast og rolig sinn,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han har tillit og lærdom, og han ser hvilken vei han bør gå,
en vismann som ikke tar parti for noen.
Når han er kvitt grådighet, hat og motvilje,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Den rensede seierherre har trukket bort sløret,
han er herre over sannheten, fullkommen og uten grådighet.
Når han vet nøyaktig hvordan reaksjonene kan avsluttes,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han overskrider tiden, både fortid og framtid,
med ren visdom går han bare forbi.
Når han stiller seg fritt overfor alle sanseinntrykk,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.

Han kjenner veien og har innsett sannheten,
han ser og har lagt bak seg alle negative tendenser.
Når han har avsluttet alle involveringer,
da lever han riktig som omvandrende munk her i verden.”

“Ja, sannelig, Mester! Slik er det.
En munk som lever med en slik selvkontroll
og som har fridd seg fra alle bindinger,
han lever riktig som omvandrende munk her i verden.”