En tekstsamling 2.14

Culavagga—Det lille kapitlet

Dhammika

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Da kom legmannen Dhammika sammen med fem hundre andre legmenn bort til ham. De hilste høflig og pratet litt med ham før de satte seg. Så sa Dhammika:

“Jeg spør deg, Gotama, du som har dyp visdom:
Hvordan kan man bli en god elev?
Bør man forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet?
Eller kan man bo hjemme og være legtilhenger?

Du kjenner jo framtiden og målet
for både guder og mennesker.
Ingen ser det så klart som deg,
for de sier du er en edel, en oppvåknet.

Du kjenner læren ut og inn
og av medfølelse med andre har du undervist i den.
Du har fjernet sløret og ser alt,
fullendt stråler du ut over hele verden.

Elefantenes konge, Eràvaõa, kom til deg
da han hørte at du er seierherren.
Han rådførte seg med deg og gikk fornøyd
bort idet han sa: ‘Det er bra!'

Kong Vessavaõa Kuvera
kom også og spurte deg om læren.
Du besvarte spørsmålet, vismann,
slik at også han ble glad.

Andre filosofer snakker godt for seg,
som for eksempel ajivakaer og jainer.
Men ingen av dem overgår deg i visdom,
de står fast på flekken mens du løper forbi.

Noen brahmaner snakker også godt for seg,
for noen av dem er gamle og erfarne.
Men de kommer til kort mot deg når det gjelder innhold,
og det samme gjelder andre som mener de er gode debattanter.

For denne dype og subtile læren
har du forklart tydelig og klart, Mester.
Fortell oss dette som vi alle så gjerne vil høre,
for nå spør vi det, du beste av de oppvåknede.

Alle disse munkene, og alle disse legmennene
sitter her sammen med meg for å lytte til deg.
La dem få høre den læren som du selv har oppdaget,
du plettfrie, akkurat som gudene lytter til Vàsavas ord!”

“Hør etter, munker, så skal jeg forklare dere
læren om å riste av seg det negative, og følg den så alle.
Lev slik det sømmer seg for omvandrende asketer
som er omtenksomme og som ser målet.

En munk skal ikke vandre til feil tid,
men motta matgaver i landsbyen til rett tid.
De som vandrer i utide, legger seg opp uvaner,
og derfor vandrer de oppvåknede ikke omkring i utide.

Han mister lysten
på slike former, lyder, smaker,
dufter og berøringer som beruser folk,
og han spiser frokost til rett tid.

Når munken har mottatt matgaver,
vender han alene tilbake og spiser i ensomhet.
Han vender sinnet bort fra det ytre og inn mot seg selv,
og han holder tankene samlet om dette.

Hvis han snakker med en elev,
med en munk eller med andre,
legger han fram den edle læren
uten å klandre eller kritisere andre.

Noen gjør motstand mot det som blir sagt,
men vi roser ikke dem som har lite vett.
De binder seg til det ene eller det andre,
og tankene deres flyr på villstrå.

Når en elev med god forstand
hører den læren som Mesteren legger fram,
tenker han seg om og nøyer seg med
matgaver, et sted å sove og vann til å vaske kappen.

Derfor lar ikke munken
matgaver, et sted å sove og vann til å vaske kappen
hefte ved seg noe fastere
enn vanndråpen som sklir av lotusen.

Men nå skal jeg forklare dere
hvordan man kan bo hjemme og likevel være elev.
For det er ikke lett for en som bor hjemme
å leve slik som munkene gjør.

Man bør ikke drepe noe levende vesen,
og ikke la drepe eller godkjenne at andre dreper.
Man bør avstå fra alle former for vold,
både mot dem som løper og dem som står stille.

Videre bør eleven avstå fra å ta
det som ikke blir gitt, uansett hva eller hvor.
Han bør ikke stjele eller godta at andre stjeler,
men avstå fra alle former for tyveri.

Den som har forstand, bør avstå fra sex,
som om det skulle være glødende kull.
Men klarer han ikke det, bør han i det minste
la være å krenke andres hustruer.

I møter og forsamlinger
bør han ikke fare med løgn
og heller ikke oppmuntre andre til det,
men unngå enhver usannhet.

En husherre som setter pris på læren,
bør ikke drikke noe som gir rus.
Han bør heller ikke skjenke andre eller oppfordre til drikk
siden han vet at dette er noe som fører til rus.

For rusen fører til dumheter og ugjerninger
og gjør at også andre oppfører seg dumt.
Slik skadelig oppførsel bør han unngå
selv om de som er dumme liker å gjøre slikt.

Ikke drikke og ikke stjele,
ikke lyve og ikke ruse seg,
avstå fra seksuelle aktiviteter
og ikke spise i utide om natten,

ikke bruke kranser eller parfyme,
ikke sove i seng eller på et teppe—
dette er den åttedelte helligdagspraksis
som den oppvåknede har forklart
som veien til å gjøre slutt på lidelse.

Deretter bør han overholde
helligdagen med den åttedelte praksis,
med samlet sinn og gode tanker
den fjortende, femtende eller åttende
i den halve måneden, eller andre spesielle dager.

Deretter bør den som er klok,
gi mat og drikke til munkefellesskapet
tidlig på morgenen, med gode tanker
og med takknemlighet, slik det sømmer seg.

Han bør vise den rette omsorg
for sin mor og sin far, og være rettferdig i sin handel.
Når en husherre passer på å leve slik,
kommer han til gudene i Sayampabha-himmelen.”