En tekstsamling 2.2

Culavagga—Det lille kapitlet

Det som stinker

“De som spiser korn. bønner og grønnsaker,
rotfrukter, frukter fra urter og trær,
som de har fått på rettmessig vis,
lyver ikke for å oppnå nytelser.

Den som spiser utsøkte retter
som er vellaget og vel tilberedt og gitt som gave,
som legger i seg den fineste ris,
han spiser det som stinker, Kassapa.

Du sier at du ikke spiser det som stinker,
du høyættede brahman.
Du spiser den fineste ris
med vel tilberedt fuglekjøtt til.
Men la meg spørre deg, Kassapa:
Hva forstår du med det som stinker?

Det å drepe levende vesener,
å myrde, binde og lemleste,
å stjele og lyve, svindel og bedrag,
å være arrogant fordi man har studert—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Hemningsløs jakt på nytelser,
å være glupsk etter delikatesser,
uansett om de er blandet med urenheter,
å være nihilist, være ubalansert
og ikke ville lytte til veiledninger—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Å baktale andre med harde ord,
å svikte venner, å være hard og stolt,
å ikke gi gaver til noen—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Sinne, arroganse, stivsinn
og et hissig temperament,
innbilskhet, misunnelse, meningsløs skravling,
selvros og omgang med dårlige mennesker—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Det å ha dårlig moral,
henge ut dem som er tynget av gjeld,
svindel og bedrag,
ja, det å drive med slike ugjerninger—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Det å ikke kunne styre seg
overfor andre levende vesener,
å stjele fra andre for å skade dem,
å være brutal, voldsom og hensynsløs—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

De som er grådige og aggressive,
og stadig pønser på å gjøre skade,
de havner i mørket etter døden
og styrter hodekulls ned i helvete—
det er dette som stinker.
Ikke det å spise kjøtt.

Verken kjøtt, fisk eller faste,
verken å gå naken, være glattraket eller ha flokete hår,
verken skittenferdighet eller å gå kledd i ru dyrehuder,
verken ofringer eller ildseremonier,
verken glatte ord eller askese,
og heller ikke mantraer eller årstidshøytider
kan rense den som ikke har lagt tvilen bak seg.

Den som er vis, vokter sine sanser,
står fast på sannheten
og gleder seg over mildhet og integritet.
Han henger seg ikke opp i det han ser og hører,
men legger alle bindinger og alle lidelser bak seg.”

Slik forklarte Mesteren det igjen og igjen.
Vismannen som hadde lagt alle mantraer bak seg
utla læren i mange forskjellige vers—
en lære som ikke stinker, men som er vanskelig å forstå.

Da brahmanen hørte de gode ordene
som Buddha uttalte om det som ikke stinker
og som fjerner alle lidelser,
bøyde han seg ærbødig
for ham som har kommet fram til sannheten,
og der og da ble han ordinert som munk.