En tekstsamling 2.5

Culavagga—Det lille kapitlet

Suciloma

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Gaya, holdt han til i Tankitamance, der også yakkhaen Suciloma holdt til. Da kom yakkhaene Khara og Suciloma gående, og Khara sa:

“Der er det en munk.”

“Nei, han er ikke noen munk, han bare ser ut som en. Jeg skal snart finne ut om han er en munk eller om han bare ser ut som en.”

Dermed gikk Suciloma bort til Mesteren og trykket seg inntil ham. Mesteren flyttet seg litt, og Suciloma sa:

“Er du redd for meg, munk?”

“Nei, jeg er ikke redd for deg, min venn. Men jeg liker ikke at du sitter så tett inntil meg.”

“Jeg vil stille deg et spørsmål, munk. Hvis du ikke svarer, knuser jeg sinnet ditt, kløver hjertet ditt eller tar deg i føttene og slenger deg ut i Ganges!”

“Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker skal kunne knuse sinnet mitt, kløve hjertet mitt eller ta meg i føttene og slenge meg ut i Ganges, min venn. Men spør nå om hva du vil.”

Yakkhaen Suciloma uttalte da dette verset:

“Hva er årsaken til hat og begjær?
Hva kommer misnøye, fryd og spenning?
Hva kommer tankene av?
De spretter jo opp slik smågutter kaster ei kråke.”

“Hat og begjær kommer av dette.
Misnøye, fryd og spenning kommer av dette.
Tankene kommer av dette,
når de spretter opp slik smågutter kaster ei kråke.

De oppstår fra oss selv ut fra det vi knytter oss til,
liksom nye skudd ut fra banyan-treets stamme.
De er mange og de er sammenfiltret med nytelser,
slik slyngplanter brer seg ut i skogen.

De som vet hvor alt dette kommer fra,
de avviser det. Hør på meg, yakkha!
De krysser den elven som er vanskelig å krysse,
som ikke de tidligere har krysset, og de vender ikke tilbake.”