En tekstsamling 2.6

Culavagga—Det lille kapitlet

Et liv i sannhet

Man sier at et liv i sannhet,
det opphøyde liv, er den største rikdom.
Hvis den som har forlatt hjemmet
og gått ut i hjemløshet,

er en kranglevoren tosk
som liker å gjøre skade,
så gjør han livet dårlig for seg selv
og forurenser sin egen tilværelse.

En munk som bare liker å krangle,
blir hindret av sin egen dumhet.
Selv om han hører Buddha forklare læren,
forstår han ingenting av den.

Han skader dem som har foredlet sitt sinn
fordi han blir dominert av uvitenhet.
Han gjenkjenner ikke de forurensningene
som er rake veien til helvete.

En munk som har falt,
går fra eksistens til eksistens,
fra mørke til mørke,
og etterpå opplever han lidelse.

Han er som en gammel dass,
full av skitt etter mange års bruk,
og full av urenheter—
vanskelig å gjøre ren.

Hvis dere kjenner en slik en
som fortsatt er bundet til hus og hjem,
som har usunne ønsker og usunne tanker,
og som oppfører seg dårlig
og vandrer utenfor sitt rette område,

da må dere stå sammen, munker,
og ikke ha omgang med han.
Blås bort støvet,
og fei vekk søpla.

Få bort rusket, det vil si
de som tror de er munker, men ikke er det.
Når dere har fått bort alle dårlige tanker,
all dårlig oppførsel, og
all vandring utenfor det rette området,

skal de rene bo sammen med de rene
i enighet og oppmerksomhet.
Når dere står sammen på denne måten,
kan dere gjør slutt på all lidelse.