En tekstsamling 3.4

Mahavagga—Det store kapitlet

Sundarika-Bharadvaja

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren ved bredden av elven Sundarika i Kosala. Samtidig holdt brahmanen Sundarika-Bharadvaja på med en ildofring der ved bredden. Da offerseremonien var ferdig, reiste Bharadvaja seg og så seg om til alle kanter for å se hvem som kunne være verdig til å spise restene fra ofringen. Han fikk øye på Mesteren som satt under et tre i nærheten med kappen over hodet sitt. Da samlet Bharadvaja sammen restene fra ofringen med sin venstre hånd og en vannkrukke i høyre hånd og gikk bort til Mesteren.

Da Mesteren hørte skrittene til Sundarika-Bharadvaja, tok han kappen vekk fra hodet sitt. Da tenkte Bharadvaja:

“Han er jo snauraket! Er det en av disse snaurakede kvasifilosofene, tro?”

Men så tenkte han videre:

“Men noen brahmaner går jo også snauraket. Jeg går bort og spør hvilken klasse han hører til.”

Dermed gjorde han det. Han gikk bort til Mesteren og spurte:

“Hvilken klasse hører du til, min herre?”

Mesteren svarte med disse versene:

“Jeg er verken brahman eller adelsmann,
og jeg er heller ikke en borger.
Jeg har gjennomskuet klassesystemet
og vandrer som vismann uten eiendom.

Jeg vandrer omkring og bor bare i min kappe.
med glattraket hode og fred i sinnet.
Jeg klamrer meg ikke til andre, så du spurte feil
da du spurte om min klasse, brahman.”

“Når brahmaner møtes,
er det vanlig at de spør hverandre:
‘Er du brahman eller ikke?'”

“Hvis du kaller deg brahman
og mener at jeg ikke er en brahman,
vil jeg be deg forklare sàvitti (versemål i vedaene),
med tre linjer og tjuefire stavelser.

Hva er grunnlaget for at seere,
adelsmenn, brahmaner og andre
utfører mange ofringer til gudene her i verden?

Hvis noen kjenner vedaene
og kjenner hensikten med ofringen,
vil jeg hevde at ofringen gir resultater.”

“Ja, da vil sannelig ofringen gi resultater,”
svarte brahmanen, “siden jeg har sett du kjenner vedaene.
Hvis jeg ikke hadde sett en slik som deg,
skulle en annen person ha fått spise offerkaken.”

“Da kan du komme
og spørre meg om hva du vil, brahman.
Kanskje vil du finne en som har fred,
som er uten sinne, lidenskaper og begjær,
en som har god forståelse.”

“Jeg liker å foreta ofringer, Gotama,
jeg vil gjerne foreta ofringer.
Men jeg vet ikke hvordan.
Fortell meg, min herre, hvordan
ofringer blir vellykket. Si meg det!”

“Så hør godt etter, brahman, så skal jeg forklare læren for deg.

Ikke spør om klasse. Spør om oppførsel.
Ilden oppstår fra brenselet.
En vismann som temmer seg selv
blir som en fullblodshest, om han enn er av simpel slekt.

En som er temmet av sannheten og har selvkontroll,
en som har full kunnskap og har levd det opphøyde liv—
til ham bør en brahman som ønsker gode fortjenester
gi ofringer når tiden til det er inne.

De som har lagt sansebegjær bak seg og vandrer i hjemløshet,
de som har full selvkontroll og er rake som en skyttel—
til dem bør en brahman som ønsker gode fortjenester
gi ofringer når tiden til det er inne.

De som har lagt bor lidenskapene og har full sansekontroll,
som stråler som månen fra skyfri himmel—
til dem bør en brahman som ønsker gode fortjenester
gi ofringer når tiden til det er inne.

De som vandrer fritt omkring
i full oppmerksomhet uten å tenke på meg og mitt—
til ham bør en brahman som ønsker gode fortjenester
gi ofringer når tiden til det er inne.

Han som har kommet fram til sannheten,
har lagt sansenytelser bak seg og vandrer som seierherre,
han kjenner slutten på tilblivelse og undergang,
han er rolig og kjølig som et stille vann.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
han er lik sine likemenn og står fjernt fra alle andre.
Han har uendelig visdom og er ubesudlet både her og hinsides.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
som ikke har noen illusjoner eller innbilninger,
som er fri fra begjær og lyster og ikke tenker ‘meg og mitt',
som har drevet bort hat og har ro i sinnet,
brahmanen som har slukket alle sorger,
han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
gir slipp på tanker om hjem og bolig, og alle eiendeler.
Han knytter seg ikke til noe verken her eller hinsides.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
har krysset floden i dyp konsentrasjon.
Med sitt skarpe syn ser han sannheten.
Han har brutt alle negative tendenser i sinnet og bærer sitt siste legeme.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
har avsluttet alle tendenser til tilblivelse
og avstår helt fra all grov språkbruk.
Han har kunnskap og er frigjort på alle måter.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
har lagt alle bindinger bak seg.
Blant de innbilske er han uten innbilninger.
Han kjenner lidelsen og dens grunnlag.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
baserer seg ikke på ønsketenkning, han ser selv hvordan alt er
og er ikke avhengig av andres meninger.
Han søker ingen ytre objekter.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
har innsett tilværelsens tendenser til godt og til vondt
og har gjort en slutt på dem slik at de ikke lenger eksisterer for ham.
Han er fri har funnet fred, og involverer seg ikke i noe.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
ser hva som binder til tilblivelse og undergang
og har kvittet seg med alle lidenskaper.
Han er ren, feilfri, plettfri og uten brist.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
betrakter ikke seg selv som sitt selv.
Han har konsentrajon og stor integritet.
Han er urokkelig, fast og uten tvil.
Han fortjener å få offerkaken.

Han som har kommet fram til sannheten,
som har gjort helt slutt på all forvirring
som ser og kjenner alle fenomener,
som bærer sin siste kropp, og som har nådd fram
til den trygge og fullkomne oppvåkning og til åndelig renhet,
han fortjener å få offerkaken.”

“La da min ofring bli en sann ofring,
siden jeg har fått besøk av en som vet så mye!
La Brahma være mitt vitne! Motta offerkaken, Mester!
Spis denne offerkaken min, Mester!”

“Jeg spiser ikke mat det er sunget over,
for dette er ikke læren til de som ser.
De våkne synger ikke for maten.
Slik lever de så lenge læren eksisterer.

Gi noe annet til den store vismann,
til ham som er hel, til ham
som har utslettet sinnets forurensninger
og ikke lenger har noen bekymringer.
For da kan du høste store fortjenester.”

“Det er godt at jeg er blitt kjent med
en som kan nyte godt av min gave, Mester,
og som jeg kan oppsøke når det er tid for ofring,
siden jeg har hørt dine veiledninger.

En som ikke er aggressiv,
men som har ro i sinnet,
en som har fridd seg fra sansenytelser
og har fordrevet all treghet,

en som har jaget bort alt vondt,
en som kjenner fødsel og død,
en vismann som har virkelig visdom—
en slik en har kommet til ofringen.

Du fordriver all overfladiskhet,
derfor skal vi hilse deg med løftede hender.
Vi skal hedre deg med mat og drikke,
for slik blir ofringen vellykket.

Den oppvåknede fortjener offerkaken,
for han er en uforlignelig åker å så fortjenester i.
Hele verden bør gi deg offergaver,
for det vi gir til deg, har store frukter!”

Deretter utbrøt brahmanen Sundarika-Bharadvaja:

“Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.”

Brahmanen Sundarika-Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.