En tekstsamling 4.12

Atthakavagga—Åtterkapitlet

Den lille teksten om debatter

“Alle holder på sin egen mening,
ekspertene krangler og blir ikke enige:
‘Den som forstår dette, kjenner læren,
den som protesterer, mangler vett!'

Slik diskuterer og krangler de
og den ene kaller den andre for tosk.
Hvem snakker sant av disse?
For alle regner seg jo som ekspert.”

“Hvis man er en uvettig tosk
bare fordi man ikke går med på motpartens ord,
da er alle sannelig vettløse tosker,
for alle holder jo på sin egen mening.

Men hvis alle blir foredlet av sin egen mening,
og blir vis, forstandig og klok av det,
da er det ingen som mangler forstand,
for hver blir fullkommen i sin mening.

Jeg sier ikke at ‘dette er sant',
slik toskene sier til hverandre.
Hver hevder at hans egen mening er sannhet,
og regner derfor de andre som tosker.”

“Det som noen sier er sant,
kaller andre for falskhet og løgn.
Slik tretter og krangler de —
hvorfor blir aldri filosofene enige?”

“Sannheten er en og ikke flere,
og kjenner man den, strides man ikke.
Filosofene lanserer flere sannheter,
og derfor oppnår de ikke enighet.”

“Hvorfor lanserer de flere sannheter,
disse debattantene som kaller seg eksperter?
Kjenner de mange forskjellige sannheter,
eller er det bare spekulasjoner?”

“Det finnes ikke mange forskjellige sannheter,
utenom hva folk stadig innbiller seg.
Ut fra teoriene spekulerer de
og stiller opp ‘sannhet' og ‘løgn' som kategorier.

Så forakter man andre, basert
på riter, på det man ser, hører og tenker.
Man holder på sitt og tenker at
motparten er en tosk!

På ett og samme grunnlag mener man
at ‘jeg er ekspert, den andre er en tosk'.
Man hevder selv å være ekspert, men forakter
den andre, og begge sier det samme om hverandre.

Man lar sine egne overdrevne meninger gå til hodet på seg
og blir så beruset av dem at man tror man er overlegen.
Ut fra et slikt overlegenhetskompleks
tror man at den meningen man selv har, er best.

Hvis en annen sier du er dum,
synes du han som sa det, har lite vett.
Men hvis du selv er både vis og lærd,
betrakter du ikke noen av filosofene som dum.

‘Hvis noen hevder en annen lære enn denne,
er de verken rene eller perfekte!'
Dette sier mange sekterister,
for de er vilt forelsket i sine egne synspunkter.

‘Dette er eneste veien til renhet,
for det finnes ingen renhet i noen annen lære!'
Dette er sekteristene skråsikre på,
og står beinhardt på sine egne meninger.

Men hvordan kan de betrakte andre som tosker
og stå så beinhardt på sine egne meninger?
De ber jo bare om å få mer trøbbel
når de sier motstanderne er urene tosker.

Den som står på sitt
og måler andre i forhold til det,
vikler seg inn i flere debatter.
Den som gir slipp på all påståelighet,
skaper ingen problemer for noen.”