En tekstsamling 4.15

Atthakavagga—Åtterkapitlet

Om å bruke makt

Bruker du makt, skaper du frykt.
Se hvordan folk krangler!
Jeg skal fortelle om
hvor skremt jeg selv ble av dette.

Jeg så at folk kavet omkring
som fisker slengt opp på tørt land,
og var aggressive mot hverandre.
Da jeg så det, ble jeg redd.

Verden var uten noen blivende sted,
for overalt var det bare kaos.
Jeg letter et sted å være,
men fant ikke noe som passet for meg.

Til slutt innså jeg at folk bare strides,
og jeg følte en dyp vemmelse.
Da fikk jeg se en brodd i hjertet,
men det var ikke lett å få øye på den.

Folk blir plaget av denne brodden,
så de løper forvirret i alle retninger.
Får man denne brodden trukket ut,
så verken løper eller synker man.

Da blir treningsreglene resitert:
Ikke grip så ivrig etter denne verdens bindinger!
Når du har gjennomskuet sansenytelsene,
bør du øve til du oppnår indre fred!

Du bør være sannferdig og nøysom,
uten svik og uten sladder.
En vismann bør heve seg over onder
som sinne, griskhet og gjerrighet.

Han bør ikke hengi seg
til søvn, sløvhet og treghet.
En mann bør søke fred i sitt indre
og ikke være arrogant.

Han bør ikke synke så dypt at han lyver,
og han bør ikke forelske seg i ytre former.
Han bør gjennomskue sin egen stolthet
og tenke seg om før han gjør eller sier noe.

Han bør ikke lengte etter det som har vært,
og han bør ikke ettertrakte det som er nytt.
Han bør ikke sørge over det som svinner hen,
og han bør ikke hengi seg til luftige ideer.

Grådighet vil jeg kaller en storflom,
begjær vil jeg kalle en strøm.
Sanseobjektene driver med strømmen,
og sanselighet er en sump det er vanskelig å krysse.

En vismann, en brahman,
holder seg til sannheten og står på fast grunn.
Når han har gitt slipp på alt,
har han virkelig funnet fred i sitt indre.

Han sitter inne med virkelige kunnskaper,
men han er ikke avhengig av den læren han kjenner.
Han oppfører seg godt her i verden,
og han misunner ikke noen.

Den som har lagt sanseligheten bak seg,
denne verdslige bindingen som er så vanskelig å slippe,
kommer ikke til å angre eller sørge over det.
Han er fri fra sorg og fri fra bindinger.

La det gamle visne bort,
og ikke skaff deg noe nytt.
Hvis du ikke klamrer deg til det som nå finnes,
kan du vandre i fred.

Den som ikke regner noe som “mitt”,
verken av navn eller av form,
som ikke sørger over det som ikke er,
han lider ingen tap her i verden.

Den som ikke tenker at “dette er mitt”,
og som heller ikke tenker at “dette tilhører en annen”,
han føler ingen trang til å eie noe,
og er ikke lei seg for det han ikke eier.

Om noen spør meg, vil jeg si
at de som har en urokkelig ro i sitt indre,
verken er frekke eller grådige,
men alltid gjør rett og skjel for seg.
Dette kan sies til deres ros.

Den som har innsikt, som intet begjærer,
gjør verken godt eller vondt her i verden.
Når han avstår fra slike aktiviteter,
finner han fred og trygghet overalt.

Den vise vil ikke omtale seg selv
som bedre, dårligere eller lik med andre.
Når han har fred i sinnet og er uten grådighet,
vil han verken godta eller avvise noe som helst.