En tekstsamling 4.4

Atthakavagga—Åtterkapitlet

Den rensede

Jeg ser renhet som den høyeste sunnhet.
En mann blir renset ved sin innsikt.
Når han vet at det er det høyeste,
vet han også at det er renhet.

Hvis en mann er blitt renset ved sin innsikt,
så frir seg fra lidelse gjennom kunnskap.
Om han har involveringer, blir han renset av en annen,
for han får innsikt ved å lytte til andres ord.

En brahman som verken binder seg til godt eller vondt,
som har sluppet taket i teorier om selvet,
erklærer ikke at det finnes renhet
i annet enn det man ser, hører, tenker eller praktiserer.

Den som forlater det ene og binder seg til noe annet,
er bundet av begjæret og klarer ikke å fri seg fra det.
De slipper det ene bare for å gripe det andre,
som en ape som hopper fra grein til grein.

En som selv har valgt seg sine mål,
går det opp og ned for alt etter hva han opplever.
Men den som har dyp visdom og følger læren ut fra kunnskap,
ham går det ikke opp og ned for.

Han kan ikke plasseres i noen kategori,
verken av det som blir sett, hørt eller tenkt.
Hvordan kan noen i verden ha tvil om ham
når han har innsikt og opptrer i full åpenhet?

De står ikke fram og roser seg selv,
de sier ikke: ‘Dette er den høyeste renhet!'
De har løst opp begjærets knuter
og ønsker seg ikke noe som helst her i verden.

Brahmanen overskrider sine grenser.
Han griper ikke etter verken det han vet eller det han ser.
Han er ikke oppildnet av lidenskaper
og legger heller ingen vekt på å være lidenskapsløs.
Han griper ikke etter noe lenger.