En tekstsamling 4.7

Atthakavagga—Åtterkapitlet

Tissa Metteyya

Munken Tissa Metteyya sa:
“Fortell meg, Mester, hvilke skader som skjer
med den som har seksuelt samkvem med noen.
Når vi har hørt dine veiledninger,
kan vi praktisere avholdenhet.”

Mesteren svarte:
“Den som har seksuelt samkvem,
glemmer fullstendig læren,
og han følger en feilaktig vei.
En slik levemåte er uedel.

Hvis en som har levd alene,
har seksuelt samkvem med noen,
blir han avsporet som en vogn som går i grøfta,
og en slik person blir kalt mindreverdig.

Det gode ry og omdømme
som han tidligere hadde, blir ødelagt.
Når man innser dette,
bør man praktisere avholdenhet.

Han blir overveldet av seksuelle fantasier
og klarer ikke å tenke på annet.
Når han hører andre skrike opp om dette,
blir han bare trist og nedslått.

Slik føler han seg presset av andres anklger
og lager dermed et våpen til eget forderv.
Hans eget umettelige begjær
styrter ham ut i løgner og bedrag.

Han dro ut som eneboer
og vant seg ry som vismann.
Men nå har han henfalt til seksualitet
og er like forvirret som en annen tosk.

Når en vismann har sett disse farene,
bør han besluttsomt vandre sin ensomme vei
både tidlig og sent.
Han bør ikke henfalle til seksualitet.

Han bør praktisere i ensomhet,
for det er det høyeste for de edle.
Men han skal ikke regne seg som bedre enn andre.
Da nærmer han seg nibbana.

De som henger fast i sanselighet,
misunner vismannen som er frigjort,
som ikke kaster et blikk på sanselige nytelser
og som har krysset floden.”