En tekstsamling 5.5

Parayanavagga—Kapitlet om å komme fram til målet

Mettagus spørsmål

Mettagu:
“Jeg vil spørre deg, Mester,
og håper du kan svare, for jeg mener
du har store kunnskaper og et velutviklet sinn.
Hvor kommer verdens mange forskjellige lidelser fra?”

Mesteren:
“Du spør meg hvordan lidelse oppstår?
Det skal jeg fortelle deg, for dette vet jeg.
Verdens mange forskjellige lidelser
oppstår ut fra involveringer.

Den som vet så lite at han involverer seg,
er en tosk som opplever lidelse gang på gang.
Derfor vil den som vet, ikke involvere seg,
siden han ser hvordan lidelser oppstår.”

Mettagu:
“Siden du har svart på det jeg spurte om,
vil jeg stille deg et spørsmål til, og håper du vil svare.
Hvordan kan de vise krysse floden
av fødsel, alderdom, sorg og jammer?
Forklar dette for meg, du vise,
for dette er jo noe du forstår deg på.”

Mesteren:
“Ja, det skal jeg forklare for deg,
for dette har jeg selv erfart og bygger ikke på rykter.
Når du har forståelse og vandrer i oppmerksomhet,
kan du krysse verden uten å bli sittende fast.”

Mettagu:
“Dette liker jeg å høre, store vismann,
for dette er den høyeste lære.
Når man har forståelse og vandrer i oppmerksomhet,
kan man krysse verden uten å bli sittende fast.”

Mesteren:
“Hvis du skyver fra deg trangen til å nyte
og klamre seg til alle ting du kjenner til,
både oppe, nede, i midten og på tvers,
og ikke lar sinnet ditt lengte etter dem,

og lever slik som munk,
oppmerksomt og utrettelig,
mens du slipper taket i all eiertrang,
da vil du forstå fødsel, alderdom, klage og jammer
og legge alle lidelser bak deg.”

Mettagu:
“Dette er godt å høre, store vismann.
Du forklarer det godt, Gotama,
for dette fører ikke til involveringer.
Du har sikkert selv lagt lidelsene bak deg, Mester,
siden du har sett dette som det er.

De som du alltid vil veilede,
har nok også lagt lidelsene bak seg, vismann!
Derfor har jeg kommet hit og bøyer meg for deg, du helt!
Vær så vennlig å alltid være min veileder!

En brahman som er anerkjent for sin kunnskap,
som ikke søker nytelser og som ikke binder seg til noe,
vil sikkert kunne krysse floden
slik at han får et åpent og fryktløst sinn.

Og om en mann her har slik kunnskap
som ikke lenger søker tilblivelse eller ødeleggelse,
som er uten begjær, uten plager og uten ønsker,
da har han lagt fødsel og alderdom bak seg.”