Høytidelige uttalelser 1.2

Bodhivagga—Kapitlet om oppvåkningen

Den andre teksten om oppvåkningen

Slik har jeg hørt det:

En gang satt Mesteren under oppvåkningstreet i Uruvela, ved bredden av elven Nerañjara, og hadde nettopp nådd full oppvåkning. Mesteren ble sittende under treet i en uke og gledet seg over sinnets frigjøring. Da uken var omme, reiste han seg fra sin meditasjon. I andre nattevakt gjennomgikk han den betingede tilblivelsen i motsatt rekkefølge:

“Når det ene ikke eksisterer, oppstår heller ikke det andre. Når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si: Når uvitenheten tar slutt, tar forestillingene slutt. Når forestillingene tar slutt, tar bevisstheten slutt. Når bevisstheten tar slutt, tar oppfatningen av en indre og ytre verden slutt. Når oppfatningen av en indre og ytre verden tar slutt, tar sanseprosessen slutt. Når sanseprosessen tar slutt, tar persepsjonen slutt. Når persepsjonen tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar lengslene slutt. Når lengslene tar slutt, tar de følelsesmessige involveringene slutt. Når de følelsesmessige involveringene tar slutt, tar forventningene slutt. Når forventningene tar slutt, tar tilblivelsen slutt. Når tilblivelsen tar slutt, blir det slutt på forfall og undergang. Da blir det slutt på sorg og smerte.”

Da Mesteren hadde forstått dette, uttalte han med dyp følelse:

“Når sannheten blir tydelig
for en brahman som mediterer iherdig,
fordunster all hans tvilrådighet,
fordi han ser betingelsene for avslutning.”