Høytidelige uttalelser 1.8

Bodhivagga—Kapitlet om oppvåkningen

Samtalen med Sangamaji

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. Ved den anledningen var munken Sangamaji var kommet til Sàvatthi for å treffe Mesteren, og da hans tidligere kone fikk høre dette, tok hun med seg barnet deres og gikk til Jetalunden.

Akkurat da satt Sangamaji under et tre og mediterte. Hans tidligere kone tok med seg barnet, gikk bort til ham og sa:

“Du må forsørge meg og ungen din, munk!”

Sangamaji svarte ikke, så hun gjentok:

“Du må forsørge meg og ungen din, munk!”

Sangamaji svarte ikke nå heller, så hun gjentok en gang til:

“Du må forsørge meg og ungen din, munk!”

Sangamaji var fortsatt taus.

Da satte hans tidligere kone barnet ned ved siden av Sangamaji og gikk, mens hun sa:

“Det er sønnen din, munk. Du må forsørge ham!”

Men Sangamaji verken så på barnet eller snakket til det. Da hans tidligere hustru så seg tilbake og oppdaget at verken så på barnet eller snakket til det, forsto hun at denne munken ikke hadde bruk for noen sønn, så hun vendte tilbake, tok barnet og gikk.

Med sitt rene og overmenneskelige syn så Mesteren hvor upassende Sangamajis tidligere hustru oppførte seg. Og han uttalte med dyp følelse:

“Han ble ikke glad for at hun kom,
og han ble ikke lei for at hun gikk.
Sangamaji er uten bindinger.
En slik vil jeg kalle en brahman.”