Høytidelige uttalelser 2.1

Mucalindavagga—Kapitlet med Mucalinda

Fortellingen om Mucalinda

Slik har jeg hørt det:

En gang satt Mesteren under Mucalinda i Uruvela, ved bredden av elven Nerañjara. Han hadde nettopp nådd full oppvåkning, og han satt i en uke og gledet seg over sinnets frigjøring.
Det kom noen voldsomme uværsskyer, til tross for at det ikke var regntid, og i sju dager blåste det kalde vinder og regnet styrtet ned. Da kom slangenes konge, Mucalinda, ut fra hiet sitt, kveilet seg sju ganger rundt Mesteren og bredte det store nakkeskjoldet sitt ut over Mesteren, idet den sa:

“Mesteren skal ikke bli plaget av kulde, varme, fluer, mygg eller vind!”

Etter sju dager reiste Mesteren seg fra meditasjonen. Slangenes konge, Mucalinda, så at himmelen var klar og skyfri igjen, så han kveilet seg løs fra Mesteren og tok skikkelse av en ung mann som sto foran Mesteren og hilste ham med håndflatene lagt mot hverandre.

Da Mesteren så dette, uttalte han med dyp følelse:

“Lykkelig lever den som er alene,
som har hørt sannheten og ser den som den er!
Han skader ikke noe levende vesen
i verden, men føler velvilje for alle.
Han er lykkelig fordi han har overvunnet
alle lidenskaper for det som finnes i verden.
Den som har overvunnet vrangforestillingen
om et jeg, han føler den høyeste lykke!”