Høytidelige uttalelser 2.2

Mucalindavagga—Kapitlet med Mucalinda

Samtalen om konger

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. En dag satt det mange munker og snakket sammen i forsamlingshallen etter at de hadde spist, og de sa til hverandre:

“Hvem av disse to kongene er rikest tro—kong Seniya Bimbisara av Magadha eller kong Pasenadi av Kosala? Hvem av dem har størst rikdom, hvem av dem har flest skatter, hvem av dem har størst rike, hvem har de flotteste vognene, hvem har størst hær, hvem er mektigst og hvem av dem er den største?”

Slik gikk praten mellom dem, men så ble de avbrutt. Mesteren hadde nemlig reist seg fra sin meditasjon da kvelden nærmet seg, og nå kom han inn i forsamlingshallen og satte seg på den plassen som sto klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han:

“Hva snakket dere om nå, munker? Hvilken samtale var det jeg avbrøt?”

Munkene fortalte ham hva de hadde snakket om.

“Det sømmer seg ikke for dere å snakke om dette, munker. Dere som er sønner av god familie har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit. Når dere kommer sammen, skal dere gjøre ett av to: Enten snakke om læren, eller opprettholde en edel taushet.”

Deretter uttalte han med dyp følelse:

“Lykken ved sanselige nytelser her i verden
eller det som måtte finnes av himmelsk lykke,
er ikke verd en brøkdel
av lykken ved å la begjæret falle til ro.”