Høytidelige uttalelser 3.10

Nandavagga—Kapitlet med Nanda

Verden

Slik har jeg hørt det:

En gang satt Mesteren under Mucalinda i Uruvela, ved bredden av elven Nerañjara. Han hadde nettopp nådd full oppvåkning, og han satt i en uke og gledet seg over sinnets frigjøring.

Da uken var omme, reiste han seg fra meditasjonen og så ut over verden med våkent blikk. Han så hvordan mange var plaget av sorger, og at mange brant som i feber av begjær, hat og uvitenhet.

Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:

“Denne verden er plaget av sorger,
og mange klager når sykdom rammer dem.
Uansett hva man innbiller seg,
så vil det med tiden endre seg.

Verden er i stadig utvikling og forandring
og mange domineres av lengsler og setter pris på forandringer.
Men det man setter pris på, skaper også frykt,
og denne frykten skaper sorg og smerte.
Denne treningen går ut på å slippe tak i lengselen etter forandringer.

Jeg vil hevde at alle brahmaner og filosofer som sier lengslene har frigjort dem fra lengsler, slett ikke er blitt fri fra lengsler. Men brahmaner og filosofer som sier de har blitt fri fra lengsler ved å slippe taket i alle lengsler, de har virkelig blitt fri fra lengsler.

Disse sorgene oppstår som følge av involveringer, og slipper man taket i alle involveringer, har man heller ingen sorger. Se på denne verden! Mange vesener er så dominert av uvitenhet at de binder seg til andre vesener. Men alle lengsler og all tilblivelse er forgjengelig

Den som ser tingene som de er, med fullkommen visdom,
frir seg fra lengsler etter å skape og ødelegge.
Når han har fridd seg fra alt begjær,
finner han indre fred etter at alt begjær er utslettet.

Det blir ingen ny tilværelse
for en munk som slik har funnet indre fred,
og blitt fri fra alle involveringer.
Màra er slått! Han har vunnet kampen!
Han er fri fra alle lengsler.”