Høytidelige uttalelser 3.2

Nandavagga—Kapitlet med Nanda

Fortellingen om Nanda

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden, snakket munken Nanda, Mesterens bror, eller rettere sagt sønn av Mesterens tante, med mange andre munker og sa:

“Jeg trives ikke som munk, mine venner. Jeg holder ikke ut denne tilværelsen lenger, så nå vil jeg avslutte treningen og vende tilbake til livet som legmann igjen.”

En av munkene gikk til Mesteren og fortalte dette. Mesteren sa:

“Gå til Nanda og si at jeg ber ham komme.”

Munken gjorde dette, og Nanda gikk bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned sammen med ham. Mesteren sa:

“Er det sant som flere munker sier, Nanda, at du ikke trives som munk, at du ikke holder ut denne tilværelsen lenger og at du nå vil avslutte treningen og vende tilbake til livet som legmann igjen?”

“Ja, Mester.”

“Men hva er grunnen til at du ikke trives som munk, at du ikke holder ut denne tilværelsen lenger og at du nå vil avslutte treningen og vende tilbake til livet som legmann igjen, Nanda?”

“Da jeg forlot hjemmet, var det en strålende vakker sakya-pike som kom ut av huset sitt. Hun holdt på å gre håret sitt, så på meg og sa: ‘Håper du snart kommer tilbake, kjære deg!' Det er derfor jeg ikke trives som munk. Det er derfor jeg ikke holder ut denne tilværelsen lenger, så nå vil jeg avslutte treningen og vende tilbake til livet som legmann igjen.”

Da tok Mesteren Nanda i armen, og like raskt og lett som en sterk man bøyer eller retter ut armen, forsvant de fra Jetalunden og kom til syne i de trettitre gudenes himmel. Akkurat da var fem hundre nymfer med vakre føtter opptatt med å betjene Sakka, gudenes konge. Mesteren snudde seg mot Nanda og sa:

“Ser du disse fem hundre vakre nymfene, Nanda?”

“Ja, Mester.”

“Hvem mener du er vakrest, deiligst og mest sjarmerende, Nanda—den vakre sakya-piken eller disse fem hundre vakre nymfene?”

“Denne sakya-piken ser ut som en skamfert apekatt med nesa og ørene kuttet av, om vi sammenligner henne med disse fem hundre vakre nymfene, Mester. De lar seg overhodet ikke sammenligne! Det er klart at disse fem hundre nymfene er mye vakrere!”

“Da kan du bare glede deg, Nanda. Jeg lover deg at du skal få disse fem hundre vakre nymfene.”

“Hvis du lover meg disse fem hundre vakre nymene, gleder jeg meg til å komme til himmelen, Mester!”

Så tok Mesteren Nanda i armen, og like raskt og lett som en sterk man bøyer eller retter ut armen, forsvant de fra de trettitre gudenes himmel og kom til syne i Jetalunden.

Nå fikk flere munker høre at Nanda, Mesterens bror og fetter, visstnok var munk for nymfenes skyld, og at Mesteren skulle ha lovet ham fem hundre vakre nymfer, og de begynte å kalle ham “leiesvenn” og “tjener”—en som var munk bare for å oppnå en belønning.

Nanda ble såret og lei seg over at kameratene hans kalte ham leiesvenn og tjener. Derfor trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og nå var Nanda blitt en arahant.

Tidlig en morgen kom en guddom ned i Jetalunden og opplyste hele lunden med sin stråleglans. Guden hilste høflig på Mesteren og ble stående ved siden av ham. Så sa han: “Nanda, din bror og fetter, har utryddet alle negative tendenser i sinnet, Mester. Han har frigjort sitt sinn ved hjelp av visdom, og han ser og erkjenner virkeligheten som den er her og nå.”

Da forsto Mesteren at Nanda hadde utryddet alle negative tendenser i sinnet, at han hadde frigjort sitt sinn ved hjelp av visdom, og han ser og erkjenner virkeligheten som den er her og nå.

Utpå morgenen kom Nanda bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

“Jeg vil gjerne løse deg fra ditt løfte om å gi meg fem hundre nymfer, Mester!”

“Jeg har forstått at du har utryddet alle negative tendenser i sinnet, Nanda, at du har frigjort ditt sinn ved hjelp av visdom, og du ser og erkjenner virkeligheten som den er her og nå. Dessuten har en gud nettopp fortalt meg det. Så da regner jeg meg løst fra mitt løfte om å gi deg fem hundre nymfer.”

Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:

“Den som har krysset myra
og trampet ned begjærets torner,
som har knust alle vrangforestillinger
uten å bry seg om sorger og gleder—
han vil jeg kalle en munk.”