Høytidelige uttalelser 3.6

Nandavagga—Kapitlet med Nanda

Fortellingen om Pilindavaccha

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden pleide munken Pilindavaccha å kalle andre munker for lakeier. Da gikk mange munker til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så fortalte de ham at Pilindavaccha pleide å kalle andre munker for lakeier.

Mesteren vendte seg til en munk og sa:

“Gå og si til Pilindavaccha at Mesteren ber ham komme.”

“Ja vel, Mester,” svarte munken. Han gikk til Pilindavaccha og sa:

“Mesteren ber deg komme.”

“Ja vel, min venn,” svarte Pilindavaccha. Han gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:

“Er det sant at du pleier å kalle andre munker for lakeier, Pilindavaccha?”

“Ja, Mester.”

Mesteren kastet et blikk på Pilindavacchas tidligere liv og sa:

“Ikke bli fornærmet fordi Pilindavaccha kaller dere for lakeier, munker. Han mener ikke noe vondt med det. I fem hundre liv på rad har Pilindavaccha vært født som brahman, så han har bare blitt vant til å kalle andre for lakeier. Det er derfor han fortsatt gjør det.”

Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:

“Den som ikke har noen arroganse i sitt indre,
som er fri fra innbilninger, begjær, egoisme og lengsler,
som har fordrevet sitt sinne og funnet fullkommen ro,
han er filosof, han er munk.”