Høytidelige uttalelser 3.7

Nandavagga—Kapitlet med Nanda

Sakkas gave

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden bodde Kassapa den store i Pipphali-grotten, og han hadde sittet en uke i meditasjon. Etter at han var ferdig med å meditere, reiste han seg og tenkte det kunne være på tide å gå til byen og motta matgaver.

Fem hundre guddommer tok ivrig fatt på å samle matgaver til Kassapa. Men han avviste dem, tok kappe og bolle og gikk til byen for å motta matgaver.

Sakka, gudenes konge, ville gjerne gi Kassapa en matgave, så han tok skikkelse som en vever som satte opp renningen, mens asuradatteren Suja nøstet opp tråd på skyttelen.

Så nærmet Kassapa seg med matbollen sin. Sakka fikk se ham, så han gikk ut for å møte ham. Han tok bollen og gikk inn og fylte den med et overdådig måltid med alle slags utsøkte retter. Så gikk han ut igjen og ga den til Kassapa.

Kassapa lurte på hvem dette kunne være som utrettet slike undre. Men så forsto han at det var Sakka, gudenes konge. Så han sa:

“Jaså, er det du som har gjort dette, Kosiya! Ikke gjør det flere ganger!”

“Men jeg trenger jo også å samle gode fortjenester, Kassapa. Jeg må også gjøre gode gjerninger!”

Så bøyde Sakka seg for Kassapa, tok avskjed med ham ved å gå medsols rundt ham og steg så til værs mens han tre ganger uttalte:

“Dette er en god gave, dette er den beste av gaver, og det er godt å gi gaver til Kassapa!”

Med sin overmenneskelige hørsel hørte Mesteren hva Sakka sa, og da han så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:

“Selv gudene misunner
en munk som lever av matgaver,
som er selvhjulpen og ikke avhengig av andre
og som alltid har sinnsro og oppmerksomhet.”