Høytidelige uttalelser 4.3

Meghiyavagga—Kapitlet med Meghiya

Gjeteren

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var på vandring i Kosala sammen med en stor flokk munker, gikk han bort fra veien og satte seg ned på en sitteplass som ble gjort klar for ham under et tre.

Da gikk en gjeter bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned. Deretter instruerte, gledet, inspirerte og oppmuntret Mesteren ham med ord om læren.

Da Mesteren var ferdig med sin undervisning, sa gjeteren:

“Vær så vennlig å ta med deg munkene og kom og spis hos meg i morgen, Mester.”

Mesteren samtykket i taushet. Da gjeteren så at Mesteren samtykket, reiste han seg, tok avskjed ved å gå medsols rundt Mesteren, og gikk så sin vei.

Da natten var omme, satte gjeteren fram tykk risgrøt og smør i huset sitt og sendte bud til Mesteren:

“Nå er maten klar, Mester.”

Mesteren kledde på seg, tok bolle og kappe og gikk til gjeterens hus sammen med de andre munkene. Da han kom fram, satte han seg på den plassen som var gjort klar for ham, og gjeteren serverte egenhendig risgrøt og smør til Mesteren og munkene. Da Mesteren hadde spist og vasket hendene og bollen, satte gjeteren seg på en lavere plass, og Mesteren instruerte, gledet, inspirerte og oppmuntret ham med ord om læren. Deretter reiste han seg og gikk.

Ikke lenge etter at Mesteren hadde gått, ble gjeteren drept av en annen mann i utkanten av landsbyen. Da var det flere munker som gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned, og fortalte at den gjeteren de nylig hadde spist hos, var blitt drept.

Da Mesteren så og forsto dette, uttalte han med dyp følelse:

“Et uordnet sinn
gjør deg mere skade
enn fiender gjør mot hverandre—
enn uvenner gjør mot hverandre.”