Høytidelige uttalelser 4.5

Meghiyavagga—Kapitlet med Meghiya

Fortellingen om elefanten

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Kosambi, holdt han til i Ghositalunden. Han ble forstyrret av munker, nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministre, og av sektledere og deres elever. Dette plaget ham, og han hadde det ikke så bra. Han reflekterte over dette og bestemte seg for å trekke seg tilbake fra mengden og leve alene.

Da morgenen kom, kledde Mesteren på seg, tok bolle og kappe og gikk inn til Kosambi for å motta matgaver. Da han hadde spist og var kommet tilbake fra matrunden, ryddet han soveplassen sin, tok bolle og kappe og ga seg på vei til landsbyen Palileyya, uten å si noe til munkene og uten å ta med seg noen andre. Etter en tids vandring kom han fram til Palileyya, der han slo seg ned under et saltre i en vernet skogslund.

En stor hannelefant følte seg forstyrret av hunnelefanter, halvvoksne elefanter og elefantunger. Han måtte nøye seg med å spise grasstubber som sto igjen etter dem, vannet var fullt av søle når han ville drikke, og når han skulle krysse elvene, ble han stadig skubbet og dyttet av hunnelefantene. Dette plaget ham slik at han ikke hadde det så bra. Han reflekterte over dette, og bestemte seg til å trekke seg tilbake fra flokken og leve alene.

Dermed forlot han flokken og kom til den vernede skogslunden ved landsbyen Palileyya, der han gikk bort til det treet som Mesteren bodde under. Der passet han på å holde Mesterens sitteplass fri for gras, og han kom med vann i snabelen sin og ga det til Mesteren så han kunne drikke.

Mens Mesteren satt der alene, tenkte han som så:

“Tidligere ble jeg forstyrret av munker, nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministre, og av sektledere og deres elever. Dette plaget meg, og jeg hadde det ikke så bra. Nå lever jeg uten å bli forstyrret av munker, nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministre, og av sektledere og deres elever. Jeg lever lykkelig uten å bli forstyrret.”

På samme måte tenkte elefanten:

“Tidligere ble jeg forstyrret av hunnelefanter, halvvoksne elefanter og elefantunger. Jeg måtte nøye meg med å spise grasstubber som sto igjen etter dem, vannet var fullt av søle når jeg ville drikke, og når jeg skulle krysse elvene, ble jeg stadig skubbet og dyttet av hunnelefantene. Dette plaget meg, og jeg hadde det ikke så bra. Nå lever jeg uten å bli forstyrret av hunnelefanter, halvvoksne elefanter og elefantunger. Jeg trenger ikke å nøye meg med å spise grasstubber som sto igjen etter dem, vannet er rent og uten søle når jeg ville drikke, og når jeg krysser elvene, blir jeg ikke skubbet og dyttet av hunnelefantene. Jeg lever lykkelig uten å bli forstyrret.”

Da Mesteren betraktet sin egen ensomme tilværelse og samtidig forsto hva elefanten tenkte, uttalte han med dyp følelse:

“Vismannen er av samme sinn
som elefanten
med de store støttennene.
Begge trives alene.”