Høytidelige uttalelser 6.10

Jaccandhavagga—Kapitlet med de blinde mennene

Når en arahant står fram

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden, kom Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned hos ham. Så sa han:

“Så lenge det ikke står fram en arahant, en som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fram til den fullkomne oppvåkning på egen hånd, så lenge blir omvandrende filosofer fra andre sekter respektert, hedret, høyt verdsatt, tilbedt og dyrket, og de får alt de trenger av kapper, mat, bolig og medisiner. Men så snart det står fram en arahant, en som har kommet fram til sannheten, en som har nådd fram til den fullkomne oppvåkning på egen hånd, blir ikke lenger omvandrende filosofer fra andre sekter respektert, hedret, høyt verdsatt, tilbedt og dyrket, og de får ikke lenger alt de trenger av kapper, mat, bolig og medisiner. Nå er det du og munkeforsamlingen som blir respektert, hedret, høyt verdsatt, tilbedt og dyrket, og får alt som trengs trenger av kapper, mat, bolig og medisiner, Mester.”

“Det stemmer, Ananda. Det er som du sier.”

Og da Mesteren innså dette, utbrøt han:

“Ildfluene lyser i mørket,
inntil sola selv står opp.
Men så snart sola står opp,
blekner det lyset de hadde.
Slik lyser også filosofene
inntil den oppvåknede selv står fram.
Så lenge en oppvåknet ikke har stått fram i verden,
kan verken filosofene eller elevene deres finne renhet.
De som har feilaktige teorier,
klarer ikke å fri seg fra lidelser.”