Høytidelige uttalelser 7.9

Culavagga—Det lille kapitlet

Brønnen

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var på vandring i mallaenes land sammen med en stor flokk munker, kom han til en brahmanerby der som het Thuna. De brahmanske husherrene i Thuna fikk høre at filosofen Gotama Sakya-sønn, som var utgått fra sakya-klanen, var på vandring i landet deres og at han nærmet seg byen. Dermed fylte de brønnen til randen med greiner og rusk.

“Disse snauskallene av noen asketer skal ikke få noe vann å drikke her,” sa de.

Så kom Mesteren gående. Han gikk litt bort fra veien og satte seg under et tre på en sitteplass som ble gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Ananda:

“Hør her, Ananda, kan du ikke hente litt vann fra brønnen der borte?”

Ananda svarte:

“De brahmanske husherrene i Thuna har fylt brønnen til randen med greiner og rusk, Mester, for de vil ikke at disse snauskallene av noen asketer skal få noe vann å drikke her.”

Mesteren ba om vann igjen, og Ananda svarte som før. Men da Mesteren for tredje gang ba ham hente vann, svarte han:

“Ja vel, Mester.”

Ananda tok bollen sin og gikk bort til brønnen, og så snart han nærmet seg, spydde brønnen ut alle kvistene og alt rusket som var lagt oppi den og ble fylt av det reneste, friskeste og klareste vann helt til randen, ja, nesten så det rant over.

Da tenkte Ananda:

“Det er fantastisk, det er storartet hvor kraftig og mektig den som har kommet fram til sannheten, er! Så snart jeg nærmet meg brønnen, spydde den ut alle kvistene og alt rusket som var lagt oppi den og ble fylt av det reneste, friskeste og klareste vann helt til randen, ja, nesten så det rant over!”

Han fylte bollen med vann, gikk tilbake til Mesteren og sa:

“Det er fantastisk, det er storartet hvor kraftig og mektig den som har kommet fram til sannheten, er! Så snart jeg nærmet meg brønnen, spydde den ut alle kvistene og alt rusket som var lagt oppi den og ble fylt av det reneste, friskeste og klareste vann helt til randen, ja, nesten så det rant over! Her er vann, Mester! Drikk så mye du vil!”

Da Mesteren så dette, utbrøt han:

“Hva skal man med en brønn,
hvis vannet er der hele tiden?
Hvorfor skal man gi seg ut på søken,
hvis begjæret er rykket opp med roten?”