Høytidelige uttalelser 8.6

Pataligamavagga—Kapitlet med Pataligama

Besøket i Pataligama

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var på vandring i Magadha sammen med en stor flokk munker, kom han til byen Pataligama. Legtilhengerne der fikk høre at Mesteren var kommet, så de strømmet til og hilste ærbødig på ham. De inviterte ham til å komme til møtesalen, og Mesteren samtykket i taushet.

Da innbyggerne i Pataligama så at Mesteren takket ja til invitasjonen, reiste de seg og tok høflig avskjed med ham. De gikk til møtesalen og ryddet golvet, ordnet med sitteplasser, satte fram vannkrukker og tente lamper. Så gikk de tilbake og fortalte Mesteren at alt var klart.

Mesteren tok kappe og bolle, og sammen med de andre munkene gikk han til møtesalen. Der vasket han føttene og gikk inn og satte seg ved midtstolpen med ansiktet vendt mot øst. Munkene vasket også føttene og gikk inn og satte seg ved vestveggen, bak Mesteren, med ansiktet vendt samme vei som han. Da legfolkene fra Pataligama hadde vasket føttene sine, gikk de inn og satte seg ved østveggen, med ansiktet vendt vestover mot Mesteren.

Mesteren talte til legfolkene og sa:

“Uetisk og dårlig oppførsel fører til fem dårlige resultater. Hvilke fem er det?

Hvis en borger oppfører seg dårlig og uetisk, kan han ikke skjøtte forretningene sine ordentlig, og da lider han store tap. Dette er det første dårlige resultatet.

Hvis en borger oppfører seg dårlig og uetisk, vil folk snakke ille om ham. Dette er det andre dårlige resultatet.

Hvis en borger oppfører seg dårlig og uetisk, vil han være flau og beskjemmet blant andre, både blant adelsfolk, brahmaner eller andre borgere. Dette er det tredje dårlige resultatet.

Hvis en borger oppfører seg dårlig og uetisk, dør han i stor forvirring. Dette er det fjerde dårlige resultatet.

Og hvis en borger oppfører seg dårlig og uetisk, vil han komme i pinefulle tilstander etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er det femte dårlige resultatet. Dette var altså de fem dårlige resultatene som følger av uetisk og dårlig oppførsel.

Men etisk og god oppførsel fører til fem gode resultater. Hvilke fem er det?

Hvis en borger oppfører seg etisk og godt, vil han skjøtte forretningene sine godt og bli velstående. Dette er det første gode resultatet.

Hvis en borger oppfører seg etisk og godt, vil folk snakke godt om ham. Dette er det andre gode resultatet.

Hvis en borger oppfører seg etisk og godt, vil han kunne stå trygg og frimodig fram i enhver forsamling, både blant adelsfolk, brahmaner og blant andre borgere. Dette er det tredje gode resultatet.

Hvis en borger oppfører seg etisk og godt, dør han en fredelig og avklaret død. Dette er det fjerde gode resultatet.

Hvis en borger oppfører seg etisk og godt, kommer han til gode tilstander etter døden, når kroppen går i oppløsning. Dette er det femte gode resultatet. Og dette var altså de fem gode resultatene av god og etisk oppførsel.”

Mesteren fortsatte med å glede, inspirere, oppmuntre og undervise legfolkene med ord om læren til langt på natt. Men så sa han:

“Det er blitt sent. Kanskje det er på tide å slutte for i kveld?”

“Ja, Mester,” svarte tilhørerne. De reiste seg og tok høflig avskjed, og litt etter at de var gått, trakk Mesteren seg tilbake.

På den tiden bygde Sunidha og Vassakara, ministere i Magadha, befestninger i Pataligama som forsvar mot vajjiene. Samtidig samlet det seg tusenvis av guder der. Der hvor det samlet seg mektige guder, påvirket de sinnet til kongens mektige ministere slik at de bygde seg hus der. Der hvor det samlet seg guder av middels høy rang, påvirket de kongens menn av middels høy rang til å bygge seg hus der. Og der hvor det samlet seg guder av lav rang, påvirket de menn av lav rang til å bygge seg hus.

Med sitt overmenneskelig klare blikk så Mesteren alle disse tusener av guder som samlet seg i Pataligama. Da morgenen kom, sto han opp og spurte Ananda:

“Hvem er det som bygger befestninger i Pataligama?”

“Det er de magadhiske ministrene Sunidha og Vassakara som bygger forsvarsverker mot vajjiene, Mester.”

“Man skulle nesten tro de hadde rådført seg med de trettitre gudene når de nå driver og bygger befestninger her i Pataligama. Jeg så selv med mitt overmenneskelig klare blikk at det har samlet seg tusenvis av guder her. Der hvor det samlet seg mektige guder, påvirket de sinnet til kongens mektige ministere slik at de bygde seg hus der. Der hvor det samlet seg guder av middels høy rang, påvirket de kongens menn av middels høy rang til å bygge seg hus der. Og der hvor det samlet seg guder av lav rang, påvirket de menn av lav rang til å bygge seg hus. Så langt det finnes edle mennesker og så langt kjøpmenn ferdes kommer denne byen Pataliputta til å være den fremste av byer. Men den vil være truet av tre farer: ild, vann og indre splid.”

Litt senere kom de magadhiske ministrene Sunidha og Vassakara til Mesteren. De hilste høflig og respektfullt på ham og inviterte ham til å ta med de andre munkene og komme til et måltid. Mesteren samtykket i taushet.

Da de så at han samtykket, dro de hjem og gjorde klar god mat av alle slag. Så sendte de beskjed om at alt var klart.

Det var tidlig morgen. Mesteren tok kappe og bolle, og sammen med de andre munkene gikk han til ministrenes residens. Der serverte ministrene Sunidha og Vassakara egenhendig alle slags gode retter for Buddha og hele munkeflokken. Da ministrene så at Mesteren var ferdig med å spise og hadde tatt hendene bort fra matbollen, satte de seg på et lavere sete i nærheten av ham.

Mesteren takket for maten med disse versene:

“Uansett hvor en forstandig mann holder til,
vil han gi mat til dem som lever et edelt liv.

Han vil også hedre stedets guder,
for de vil gjengjelde godt med godt.

De vil ha omsorg for ham som en mor for sine barn,
og den som har gudenes velvilje, vil det gå godt.”

Deretter reiste Mesteren seg og gikk. Da sa ministrene Sunidha og Vassakara til hverandre:

“Den byporten som Gotama går ut gjennom, skal vi kalle Gotamaporten. Og ferjestedet der han krysser Ganges, skal vi kalle Gotamaferjestedet.”

Derfor fulgte de etter ham for å se hvor han gikk, og den porten han gikk ut gjennom, fikk navnet Gotamaporten.

Så gikk Gotama ned mot bredden av Ganges. Elven hadde stor vannføring, så kråka kunne stå rett på bredden og dyppe nebbet sitt. Det var mange som ville over, og de gikk langs breddene og lette etter en båt eller flåte, og noen bandt sammen kvister og greiner for å padle over på disse.

Med ett, som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant Mesteren og munkene og kom til syne igjen på den andre elvebredden.

Da Mesteren så hvordan noen lette etter en båt eller en flåte og andre bandt sammen kvister og greiner for å padle over på disse, utbrøt han:

“De som vil krysse den strømmende elven,
bygger en bro over vannet.
Mens andre bygger seg flåter,
har den vise allerede kommet over.”