Høytidelige uttalelser 8.8

Pataligamavagga—Kapitlet med Pataligama

Fortellingen om Visakha

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Migaras mors paviljong i Østparken, døde barnebarnet til Visakha, Migaras mor, en vakker pike som hun var meget glad i. Visakha, Migaras mor gikk til Mesteren utenom den vanlige besøkstiden, og hun hadde våte klær og vått hår etter sørgeseremonien. Da hun kom fram, hilste hun ærbødig på ham og satte seg ned hos ham. Mesteren sa:

“Hvorfor kommer du nå utenom den vanlige besøkstiden, med våte klær og vått hår, Visakha?”

“Barnebarnet mitt, en vakker pike som jeg var glad i, er død, Mester. Det er derfor jeg kommer her med våte klær og vått hår utenom vanlig besøkstid.”

“Ville du ha ønsket deg like mange barn og barnebarn som det finnes innbyggere her i Savatthi, Visakha?”

“Å ja, Mester, det skulle jeg gjerne ha hatt!”

“Hvor mange mennesker er det som dør daglig her i byen, Visakha?”

“Det kan være alt fra ett og opp til ti dødsfall daglig. Det er alltid noen som dør her i byen, Mester.”

“Men ville du da ha hatt noen stund uten våte klær og vått hår, Visakha?”

“Nei, det er sant, Mester. Jeg er glad jeg ikke har så mange barn og barnebarn!”

“Den som er glad i hundre, har hundre sorger, Visakha. Den som er glad i nitti, åtti … som er glad i ti, har ti sorger. Den som er glad i ni, åtte … som er glad i én, har én sorg, Visakha. Den som ikke er glad i noen, har ingen sorger, men lever uten sorger, lidenskaper og bindinger.”

Og Mesteren utbrøt:

“Alle sorger, klager og lidelser
i verden har noe til felles.
De kommer av at vi har preferanser,
uten preferanser vil de ikke oppstå.
Derfor er de som ikke har preferanser,
lykkelig og uten en sorg i hele verden.
Derfor bør du prøve å ikke ha preferanser,
hvis du ønsker et liv uten sorger og lidenskaper.”